Liveblogg fra konferansen Helse i Utvikling 13

Jan-Ole Hesselberg rapporterer fra konferansen “Helse i utvikling”. Se under for Jan-Oles egen beskrivelse av konferansen:

Onsdag 6. nov kl 10 er det duket for “Helse i utvikling 13”, en konferanse som tar for seg et stort og viktig spørsmål: Hvem skal få hvilken hjelp?

Helsebudsjettet er ikke utømmelig og vi har ikke anledning til å gi alle optimal behandling alltid. Derfor faller det på politikere (gjennom lovgivning) og helsepersonell (i det daglige) å avgjøre hvem som skal få hjelp først, hvilken hjelp de skal få og hvem som må vente eller ikke få hjelp i det hele tatt. Det er en debatt som provoserer mange, men som vi likevel er avhengige av å ta. Vi snakket nylig om dette i en episode av Psykologlunsj.

Konferansen åpnes av helse- og omsorgsminister Bent Høie og etter det går det slag i slag med innlegg fra viktige norske og internasjonale personer, før det hele avsluttes med en paneldebatt.

Jeg skal (så godt det lar seg gjøre) blogge live fra konferansen på denne siden. Om du har spørsmål underveis kan du bruke Twitter. Skriv til @tankesmed og bruk hashtagen #HIU13

DIREKTE FRA HELSE I UTVIKLING 13

 

Psykologibloggen har bursdag – lesetips

Søsterbloggen psykologibloggen.no er 4 år, og i den anledning kommer det her noen lesetips fra terapiformerserien for Psykiatribloggens lesere.

 

 

Psykiatribloggen har planer om å blåse liv i terapiformerserien for HNTs ansatte, og vil komme tilbake med informasjon om det etter hvert.

 

Program fagdag i kognitiv miljøterapi (KMT)

Tid: Fredag 21.09.2012 kl 0800 – 1530

Sted: Auditoriet på Arken, Sykehuset Levanger

For hvem: Miljøpersonale og andre interesserte fra Karienborg, BUP LE, Seksjonene: Allmennpsykiatri, Akutt, Psykose og ARP Sengpost LE og Sengepost DPS Stjørdal.

Karienborg har fått tildelt 15 plasser, de andre enhetene har 10 plasser hver.

Seksjonslederne plukker ut og melder på innen tirsdag 21.08. Påmelding skjer via kursoversikten LE.

Agenda:

0800 – 0815: Registrering og kaffe

0815 – 0830: Åpning ved Arne Okkenhaug, Einar Dahlum og Hilde Ranheim.

0830 – 0945:  Tankevirus – foredrag ved Psykolog og PhD stud. Hanne Brorson.

0945 – 1000: Pause

1000 – 1130: Tankevirus øvelser ved Brorson

 

1130 – 1230: Lunsj med nettverksinformasjon

 

1230 – 1345: (Møtedeltakerne deles i 2 grupper. Halvparten deltar på miniseminar og den andre gruppen

                      velger en av 2 workshops.)

Miniseminar: Atferdseksperiment og ferdighetstrening. Forelesning og øvelser

Psykologspesialist Jo Magne Ingul, BUP Le og Psyk. sykepleier Elisabeth Løvaas,

Allmennpsykiatrisk seksjon, Le

 

Workshop 1:

Bruk av MI prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner. Spesialergoterapeut Asbjørn

Johansen og Psykologspesialist Espen E. Valseth Seksjon Psykoser, Le

 

Workshop 2:

Felles samhandling, ulike oppgaver. Erfaring med innføring av Kognitiv miljøterapi ved

Karienborg ungdomsheim. Ved lederEinar Dahlumog fagkoordinator Marit Lie

 

1345 – 1400: Pause

1400 – 1515: Samme som 1230 – 1345

1515 – 1530: Oppsummering og evaluering av dagen

KMT ved Seksjon allmennpsykiatri og Seksjon psykoser, Sykehuset Levanger

Her følger en artikkel publisert i Tidsskrift for Kognitiv Terapi nr. 3/2011. Artikkelen handler om erfaringer med implementering av kognitiv miljøterapi i sengepost, og er skrevet av Elisabeth Løvaas og Asbjørn Johansen. Begge er ansatt som fagkoordinatorer i Psykiatrisk Klinikk.

http://www.c-mer.no/arkiv/NFKT/Kognitiv_Terapi_nr_32011/#/32/

 

Sara Germans tok sin doktorgrad i Tilburg, Nederland, 23. september 2011.

Sara Germans har vært ansatt som psykiater ved Psykiatrisk Klinikk i Namsos ved Seksjon Akutt/ Allmenn siden våren 2008.  Hennes avhandling har tittelen: “A search for personality disorder screening tools: A helping hand in the daily practice for the busy clinician”.  Disputasen foregikk i aulaen i universitetet i Tilburg.

Prof. Dr. Paul Hodiamont, Dr. Sara Germans, Prof.Dr. Guus Van Heck

 Femti prosent av pasientene på en psykiatrisk poliklinikk har en personlighetsforstyrrelse. Hvis man ikke fokuserer behandlingen på denne personlighetsforstyrrelsen betyr det at behandlingen kan stagnere eller føre til forverring i pasientens tilstand. Det er derfor viktig å fokusere på personlighetsforstyrrelsen tidlig i den diagnostiske prosessen. Å gjøre en grundig diagnostikk av personlighetsforstyrrelse tar tid og kan bare gjøres av kvalifisert personell med kunnskap om personlighetsforstyrrelser.

I sitt doktorgradsarbeid har Sara Germans lett etter et kort, lett og trygt screeningsinstrument for personlighetsforstyrrelser til bruk på psykiatriske polikliniske pasienter i en diagnostisk fase. Hvis screeningen er positivt, betyr det at det er nødvendig med en grundigere diagnostikk av personlighetsforstyrrelse. I tre prospektive studier, med i totalt 376 pasienter, ble 8 screeningsinstrumenter undersøkt på testrelaterte betingelser for screening. Målsettingene var at screeningstesten skulle være presis og reproduserbar, trygg og må ikke medføre for mye arbeid. 

Konklusjon: The Self-Report Standardized Assessment of Personality-Abbreviated Scale (SAPAS-SR) og the Iowa Personality Disorder Screen (IPDS) er spørreskjema som tar 5 minutter å gjennomføre og er trygge. Testene hadde begge en godt test-retest reliabilitet og testene var reproduserbare. Et positivt testresultat gir 80-84% sannsynlighet at pasienten har en personlighetsforstyrrelse slik at man må gjøre diagnostisk utredning for personlighetsforstyrrelse. Anbefalingen er derfor at man kan bruke SAPAS-SR og IPDS som screeninginstrument for personlighetsforstyrrelse i en psykiatrisk poliklinikk.

Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk Klinikk jobber nå med å oversette begge tester til norsk og validere dem for bruk i norske psykiatriske poliklinikker.

Sara Germans forsvarer sin doktoravhandling ved Tilburg University

Seminar sendes direkte fra NTNU

Etter ivrig påtrykk fra fagfolk på sosiale medier er det meget gledelig å melde at NTNU har valgt å streame et seminar de arrangerer i forbindelse med Utøya. Det er Psykologisk Institutt som arrangerer seminaret og det har følgende program:

Program:

  •  1200-1210: Instituttleder Leif Edward Ottesen Kennair: Innledning
  • 1210-1310: Professor Hans Nordahl: “Metakognitiv terapi ved traumer og PTSD”
  • 1310-1320: Pause
  • 1320-1350: Psykolog/Stipendiat Joar Øverås Halvorsen:
                         “Tidlig intervensjon etter traumer: Hva vet vi?”
  • 1350-1400: Pause
  • 1400-1445: Rettspsykiater Michael Setsaas: ”Farlige personligheter og rettspsykiatrisk utredning”
  • 1445-1500: Pause
  • 1500-1545: Førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal: ”Konspirasjonsteori, konspirasjonskultur og avvik”
  • 1545-1600: Avslutning: Spørsmål/kommentarer fra salen

Live streaming av seminaret vil foregå fra denne adressen i morgen: http://www.ntnu.no/aktuelt

Ansatte ved Psykiatrisk Klinikk kan ta kontakt med u.t. om dere trenger informasjon om hvordan få sett seminaret.

Det er ennå uklart om hvorvidt det også vil være mulighet å se seminaret i opptak.

Forsidebilde: LNU Foto

PhD innen Underholdningsmedisin ved Psykiatrisk Klinikk

Jeg er for tiden engasjert som stipendiat i et phd-prosjekt hvor siktemålet er å innhente større kunnskap om norske musikeres arbeidsmiljø, psykiske helse og holdninger til og bruk av helsetjenester. Prosjektet ble initiert av Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt (NUMI), og er nå igangsatt som et samarbeid mellom NUMINTNU og Helse Nord-Trøndelag. Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen Helse og Rehab, gjennom søkerorganisasjonen Mental Helse Norge. Dette innlegget vil kort beskrive hva dette prosjektet vil gå ut på.

Interessert i prosjektet? Ta kontakt med Jonas Vaag på epost: jonas@psykologibloggen.no

Bakgrunnen for prosjektet

Underholdningsbransjen er hurtig voksende i Norge (Heian Løyland & Mangset, 2008), og har i dag om lag 150.000 ansatte. Det er samtidig dokumentert både internasjonalt (Bellis et al., 2007; Raeburn, 1987; Raeburn, Hipple, Delaney & Chesky, 2003) og i Norge (Tynes, Eiken, Grimsrud, Sterud & Aasnæss, 2008) at psykiske helseproblemer er mer utbredt blant artister enn i de fleste andre yrkesgrupper. Bakgrunnen for dette er imidlertid lite undersøkt.

Helse Nord-Trøndelag, NTNU og NUMI (Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt) har derfor igangsatt et nytt forskningsprosjekt med fokus på musikerhelse. Prosjektleder og hovedveileder er Ottar Bjerkeset (dr.med og førsteamanuensis) og phd-kandidat er Jonas Vaag (psykolog og master i organisasjonspsykologi). Professor i organisasjonspsykologi, Per Øystein Saksvik, er biveileder.

Målsetning

Prosjektets målsetning er å opparbeide kunnskap om psykisk helse og arbeidsmiljøfaktorer i musikkbransjen. Problemstillingene er lite utforsket tidligere, nasjonalt såvel som internasjonalt, spesielt innenfor gruppen av artister som arbeider freelance. Siktemålet er at prosjektet vil kunne være det første av flere prosjekter innenfor feltet. Internasjonalt er fagområdet kjent som ”Performing Arts Medicine” og ”Performing Arts Psychology”.

Gjennomføring

En bred referansegruppe er satt sammen, foreløpig bestående av etablerte erfarne artister, MFO (Musikernes Fellesorganisasjon), NUMI og forskergruppen. Siden man i dette tilfellet sikter å tilegne seg ny kunnskap, vil prosjektet først starte induktivt gjennom en kvalitativ undersøkelse av etablerte artister, vedrørende arbeidsmiljø og psykisk helse. Intervjumaterialet vil bli analysert ved bruk av Grounded Theory (Charmaz, 2003; Strauss & Corbin, 1998), som er etablert med hensikt på å skaffe ny teoretisk viten. Resultater herifra vil danne grunnlag for første publikasjon i prosjektet.

Et utvalg på omlag 4 500 musikere vil trekkes ut av medlemslisten til Musikernes Fellesorganisasjon. Distribusjon av et spørreskjema, med relevante items fra Levekårsunderøskelsen (SSB) og teoretiske konsepter funnet i de kvalitative analysene, vil legge grunnlag for komparative analyser av blant annet veletablerte organisasjonspsykologiske konsepter, som eksempelvis Krav-Kontroll-Støtte-modellen (Karasek & Theorell, 1990) og Innsats-belønningsmodellen (Siegrist, 1996), samt relevante helserelaterte variabler.

Basert på resultatene fra de kvalitative analysene vil man også kunne se på sammenhengene mellom disse teoretiske konseptene og ulike helsevariabler, med primært fokus på beskyttende psykologiske faktorer. Videre vil prosjektet bevege seg mot samfunnsmedisinske problemstillinger, hvor bruken av helsetjenester, medikamenter og rusmidler, samt mønstre i uførhet og dødelighet undersøkes.

Implementering

Prosjektets forskningsresultater siktes inn på å bli publisert i internasjonalt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, i form av fire til fem publikasjoner. En vil også satse på populærvitenskapelig formidling, både gjennom bransjespesifikke kanaler og forespørsler fra øvrig media. I tillegg til vitenskapelig formidling er hovedfokuset å etablere bransjespesifikke, kunnskapsbaserte helsetjenester.

Senere ønskes det også å etablere prosjekter som ser på øvrige deler av underholdningsbransjen. Dvs. andre typer artistgrupper, crew og øvrige arbeidstakere i bransjen.

Eksempler på oppslag i media:

Innslag på NRK1-programmet Førkveld

Nyhetsoppslag i Aftenposten

NRK Trøndelag

Nyttige linker:

Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt – Etablert med siktemål om å etablere et forskningsmiljø rundt underholdningsmedisin, i tillegg til å kunne tilby et skreddersydd helsetilbud for hele underholdningsbransjen.

iMind Psykologi – Psykologtjeneste, som samarbeider med NUMI og tilbyr psykologiske tjenester for bransjen.

Performing Arts Medicine Association – Den internasjonale foreningen for underholdningsmedisin.

Psychology of Music – Internasjonalt tidsskrift om musikkens psykologi.

Referanseliste:

Bellis, M. A., Hennell, T., Lushey, C., Hughes, K., Tocque, K., & Ashton, J. R. (2007). Elvis to Eminem: quantifying the price of fame through early mortality of European and North American rock and pop stars. Journal of Epidemiology and Community Health, 61(10), 896-901.

Heian, M. T., Løyland, K., & Mangset, P. (2008). Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006. Rapport 241: Telemarksforkning.

Karasek, R., & Theorell, T. (1990). Healthy work : stress, productivity, and the reconstruction of working life. [New York]: Basic Books.

Raeburn, S. D. (1987). Occupational Stress and Coping in A Sample of Professional Rock Musicians .2. Medical Problems of Performing Artists, 2(3), 77-82.

Raeburn, S. D., Hipple, J., Delaney, W., & Chesky, K. (2003). Surveying popular musicians’ health status using convenience samples. Medical Problems of Performing Artists, 18(3), 113-119.

Siegrist, J. (1996). Adverse health effects of high-effort/low-reward conditions. J Occup Health Psychol, 1(1), 27-41.

Strauss, A. L., & Corbin, J. M. (1998). Basics of qualitative research : techniques and procedures for developing grounded theory (2nd ed.). Thousand Oaks, Calif.: Sage.

Tynes, T., Eiken, T., Grimsrud, T. K., Sterud, T., & Aasnæss, S. (2008). Arbeidsmiljø og helse – slik norske yrkesaktive opplever det. Hovedrapport: Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Forsidebilde: Orin Zebest