Rapport: Fremming av helse for kropp og sinn

Les den fullstendige rapporten her.

Sammendrag

Helseutfordringene i Norge er nært knyttet til levevaner. I Norge er fire av fem voksne ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter etter helsedirektoratet anbefaling om 30 minutter daglig fysisk aktivitet.

Hverdagsaktiviteten reduseres, noe som fører til at behovet for fysisk aktivitet er større nå, enn tidligere. Det er bekymringsfullt at over 70 % av menn i Nord Trøndelag har en BMI som gjør at de blir definert som overvektig, samtidig som vi ser at andelen overvektige ungdommene har økt betraktelig mellom HUNT undersøkelsene. De fleste nordmenn spiser i tillegg for lite frukt og grønnsaker og for mye sukker og mettet fett.16 prosent av befolkningen røykte daglig i 2012.

Levanger og Verdal kommune etablerte hver sin frisklivssentral høst 2012. En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter med tilbud til befolkningen om veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralene retter seg spesielt mot mennesker som har økt risiko for livsstilsykdommer.

Undersøkelser fra andre etablerte frisklivsentraler viser at unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn er underrepresentert i bruken av tilbudet. I tillegg ser en at mennesker med psykiske plager oftere faller fra. Med utgangspunkt i fysisk aktivitet, kosthold og røyking, er hensikten med denne rapporten å beskrive status for unge voksne, minoritetsgrupper og mennesker med psykiske plager i Levanger og Verdal. Samtidig belyse mulige innsatsområder for å, i større grad, kunne bidra til å fange opp de beskrevne grupper i frisklivssentralene.

Intervju etter fokusgruppemodell, litteratursøk, intervju av kommunale ledere og innhenting av HUNT-data spesifikt for Levanger og Verdal er metoder benyttet i arbeidet med rapporten. Rapporten belyser behovet for nødvendig støtte fra frisklivssentralens samarbeidspartnere for å kunne gi deltakere med særskilte behov et tilbud på lik linje med resten av befolkningen. Rus – og psykiatritjenesten i begge kommuner har lang erfaring med fysisk aktivitet som en del av sine tiltak. I tillegg trer tilgangen til utdannende treningskontakter frem som en styrke for å kunne lykkes med å gi et tilpasset tilbud. Med utgangspunkt i migrasjonshelse beskriver rapporten flere helsefremmende tiltak igangsatt andre steder i landet. Å bruke erfaringer fra andre kan være hensiktsmessig i møte med minoriteter for å bidra til å redusere risikoen for livsstilssykdommer.

Rapporten benytter data fra HUNT 3 som fokuserer på fysisk aktivitet, sitte tid, kosthold, røyking og type arbeid for 20 åringene i Levanger og Verdal. Data viser noen, men ikke store, variasjoner fra trenden ellers i Nord Trøndelag. Unntaket er andelen som driver lite fysisk aktivitet, da i disfavør unge voksne i Verdal.

Frisklivssentralen

Hva er det og hva har dette med Psykiatritjenesten på 2. linjenivå å gjøre?

Bakgrunn

I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord-Trøndelag HF, Nav, Senter for helsefremmende forskning NTNU / HiST og Høgskolen i Nord Trøndelag gjennomført et forprosjekt kalt: ”Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen Trinn 1”. Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger har hatt prosjektlederansvaret i dette prosjektet.

Hovedmålet for forprosjektet har vært å: ”Utvikle et tilbud om fysisk aktivitet og helsefremmende opplæring for mennesker med behov for støtte til livsstilsendring. Den primære målgruppen er i alderen 18 – 67 år og har av helsemessige eller sosiale årsaker behov for endring av levevaner”

Prosjektet har pågått i perioden september 2010 til mars 2011.

Det er slik at utilstrekkelig fysisk aktivitetsnivå i befolkningen er en stor helseutfordring. 4 av 5 voksne i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter og de fleste nordmenn spiser i tillegg for lite frukt og grønnsaker og for mye sukker og mettet fett. Vi ser også at forekomsten av fedme og overvekt øker.

Stortingsmelding nr. 16, ”Resept for et sunnere Norge”, retter søkelyset mot folkehelsearbeidet i Norge, med fokus på mer forebygging og mindre reparering. Stortingsmelding nr. 47,”Samhandlingsreformen”, peker blant annet på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Det er behov for å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene, og etablere tiltak som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene (FLS) er og vil være et bidrag i dette arbeidet fremover og anbefaler opprettelse av FLS i alle kommuner i Norge. Ved opprettelse av nye FLS i Norge anbefales det at forskning og utviklingsarbeid vektlegges og at det settes fokus på forskningsprosessen allerede i planleggingsfasen. Pr dags dato er det opprettet over 100 kommunale FLS.  I Nord-Trøndelag finnes det per dags dato ingen frisklivssentraler.

Hva er en frisklivssentral?

En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. En frisklivssentral har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen.

Prosjektgruppa anbefaler følgende mål:

Innen 1.1.2012 etableres det et tilbud i kommunene Levanger og Verdal med mål om at flest mulig mennesker med behov for støtte til livsstilsendring får et tilbud om fysisk aktivitet og annen helsefremmende opplæring. Tilbudet er tenkt drevet av Verdal- og Levanger kommune, men med felles oppgaver forankret i Innherred samkommune. Tilbudet utvikles i samhandling med HNT og andre naturlige samarbeidspartnere.

Prosjektgruppa mener at frisklivssentralen må ha som målsetting å bli et kraftsenter for endring av levevaner i et livsløpsperspektiv innen 4 år. Dette innebærer å fremstå som et eksempel på ”beste praksis”, og bidra til opprettelse og utvikling av andre frisklivstilbud, regionalt og nasjonalt.

Men hva har dette med psykiatrisk klinikk å gjøre? Er ikke dette et kommunalt ansvar?

Innenfor psykisk helsearbeid har behandlingsintervensjoner med fokus på fysisk aktivitet og livsstil fått økt oppmerksomhet de senere år. Om en kun fokuserer på lidelsen schizofreni kan en finne følgende:

Flere undersøkelser har vist at sykdommen schizofreni er assosiert med en lite sunn livsstil.   Et forskningsprosjekt fra Skottland, viste at kostholdet til mennesker med schizofrenilidelse var lite hensiktsmessig, de fleste røkte og var overvektige (McCreadie 2003). Forekomsten av overvekt er funnet å være mellom 40 og 62 % (Faulkner m. fl. 2003). Faren for hjerte-/ karsykdom og metabolske lidelser, men også andre lidelser knyttet til vektoppgang, er derfor betydelig økt hos mennesker med en schizofreni lidelse (Redelmeier m. fl. 1998; Fontaine m. fl. 2001).  I tillegg antyder forskningsresultater at de i mindre grad oppsøker medisinsk ekspertise for somatiske plager (Redelmeier m. fl. 1998; Fontaine m. fl. 2001). Oppmerksomheten på den fysiske helsetilstanden til mennesker med schizofreni har økt den senere tid og denne gruppen antas å ha en betydelig redusert gjennomsnittlig levealder (Andreassen og Bentsen 2004). Overvekt, dårlig kondisjon og tilleggssykdommer utgjør en unødvendig ekstrabelastning i tillegg til de psykiske plagene (Martinsen 2005).

Fysisk aktivitet er viktig også av andre grunner enn forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer. Forskning tyder på at det å være fysisk aktiv fremmer psykisk helse og trivsel, og øker mestringsopplevelsen.

Etter mitt skjønn er disse forskningsresultatene med på å legitimere psykiatrisk klinikk sin tilstedeværelse i arbeidet med å samhandle med andre aktører. For meg er hensikten med samhandlingen er å kunne skape gode og sammenhengende arenaer i kjeden for å kunne endre en uønsket livsstil til noe bedre.

Så et spørsmål til slutt:

Siden dette også er et samhandlingsprosjekt med kunnskapsbedrifter, kommunene og spesialisthelsetjenesten med fokus på forskning og fagutvikling, hvordan kan psykiatrisk klinikk konkret bidra for å stimulere til økt kunnskap om effekten av å etablere frisklivssentraler i Verdal og Levanger?

Sluttrapporten finnes i sin helhet på

http://www.innherred-samkommune.no/prosjekt/frisklivssentraler/frisklivssentral.html

Forsidebilde: ElvertBarnes