Eldrepsykolog i kommunen

Askøy kommune har opprettet egen stilling for “eldrepsykolog”.

Kommunen har dermed tatt på alvor det som nasjonal Opptrappingsplanen for psykisk helse glemte.
Tilbudet til eldre med psykiske lidelser (over 65 år) har vært kraftig forsømt her til lands.

Hovedskylda

Kommunene har i svært liten grad etablert og tilrettelagt et tilpasset psykisk helsearbeid for denne pasientgruppa. Dette er det de statlige helsemyndighetene som må ta hovedskylda for.

Nasjonal Opptrappingsplan for psykisk helse, som varte i 15 år (avsluttet 2009), viet ikke eldre med psykiske helseprobelemer noen oppmerksomhet.

Askøy kommune har tatt inn over seg det faktum at eldre med psykisk plager og lidelser er underrepresentert hos privatpraktiserende psykologer og ved de psykiatriske poliklinikkene på sykehusnivå. De har dessuten erkjent at lettere og moderate psykiske lidelser som depresjon og angst oftere forekommer hos eldre enn hos den yngre del av befolkningen.

Lavterskeltilbud

Psykologen i den nyopprettede stillingen tilbyr et lavterkseltilbud som er åpent to-tre dager i uka. Tilbudet er lokalisert ved et av legesentrene i kommunen.

Stort behov

Leder for psykologtjenesten i kommunen sier at det er et stort behov for et lavterskel psykologtilbud for de over 65 år og at det er behov for spesifikk kompetanse når det gjelder psykologtjenester til denne pasientgruppa. Ikke minst skyldes dette psykologiske aspekter knyttet opp mot komplekse sammenhenger mellom psykisk helse, aldring og somatisk helse.

For nærmere informasjon, kontakt Askøy kommune.

Denne artikkelen ble først publisert på psykiskhelsearbeid.no

Forsidebilde: http://www.flickr.com/photos/klearchos/

Depresjon og demens

Vanskelig å skille depresjon og demens.

Forekomst

Rundt 70 000 personer i Norge har diagnosen demens. Omtrent dobbelt så mange eldre har en eller annen form for depresjon.

Et vanskelig skille

I temaheftet “Psykisk 0210”, utgitt av Helsedirektoratet, forklarer forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og professor i alderspsykiatri Knut Engedal om hvor vanskelig det ofte kan være å skille depresjon og demens.

Etter som konsentrasjonsvansker og manglende initiativ er vanlige symptomer på depresjon, kan atferden hos den eldre likne på tidlig fase av demens.

Gode observasjoner og melding til fastlege

Engedal poengterer at eldre ofte har problemer med å fortelle om sine plager. Derfor er det viktig at hjemmesykepleiere og pårørende tar seg god tid sammen med den eldre og sier i fra til fastlege, når de får mistanke om depresjoner, somatiske plager og/eller demens.

Tidlig diagnose

Depresjoner hos eldre har en tendens til å bli langvarige, hevder Engedal. Derfor er en tidlig diagnose viktig.

Demenssykdom kan ikke kureres, men også når det gjelder demens hevder Engedal at tidlig diagnostisering er viktig, etter som det da blir enklere for pårørende og omsorgstjenesten å forstå atferden til den syke og dermed gi riktig hjelp.

Hjelp til selvhjelp

Professor Engedal understreker til slutt betydningen av at pårørende og andre legger til rette for at den eldre selv får ta ansvar og medbestemmelse. Ikke minst gjelder dette i forhold til deltakelse i fellesskap, mosjon, frisk luft, tilpassede aktiviteter og daglige gjøremål.

Først publisert på psykiskhelsearbeid.no

Forsidebilde: macinate