Nettbaserte forskningsressurser

Nyttige forskningsressurser på nett:

Kvantitativ og kvalitativ forskning:

http://www.infovoice.se/fou/

infovoice.se er et interaktivt nettsted for forskning knyttet til avdelningen för samhällsmedicin och folkhälsa / Allmänmedicin vid Institutionen för Medicin, Sahlgrenska akademien, Göteborgs Universitet.

Her finner du alt fra idé til ferdig prosjekt for kvantitative/statistiske og kvalitative forskningsmetoder. Siden er interaktiv og inneholder mange linker i teksten for hvert emne som kan brukes hvis du vil ha mer utførlige forklaringer for teorier eller metoder. Svensk.

http://www.socialresearchmethods.net/kb/

Research Methods Knowledge Base er en nettbasert bok for kvantitativ/statistisk forskning. Her er alt fra A til Z dekket. Det er enkelt å gjøre seg kjent med og bruke denne ressursen, og du kan greit lete deg frem til det du lurer på. Engelsk.

http://explorable.com/

Mange gode ressurser som er lett å finne og klikke seg inn på. Her finner du mye om kvantitativ/ statiskisk og forskning, fra enkle statistiske modeller til mer sammensatte. Spesielt god oversikt og lett å navigere i. Gode beskrivelser og råd for alle deler av forskningsprosessen. Starter helt grunnleggende med ”How to define a research problem” og tar deg derfra og så langt du måtte ønske å dra. Engelsk.

Ikke-parametrisk statistikk:

http://www.statsoft.com/textbook/nonparametric-statistics/

Oversiktlig side hvor du i venstre marg kan velge fra informasjon om hva grunnleggende statistikk handler om til beskrivelser av ulike metoder. Engelsk.

Normalfordeling av data:

http://www.mathsisfun.com/data/standard-normal-distribution.html

En riktig leken presentasjon. For de av oss med traumer fra mattetimene ligger det her en liten pedagogisk bonus: http://www.mathsisfun.com/.

Engelsk.

Generelt om kvalitativ forskning:

http://www.csulb.edu/~msaintg/ppa696/696quali.htm

Gir en oversikt over metoder for datainnsamling til kvalitative studier. Engelsk.

Innføring i ulike kvalitative metoder:

http://onlineqda.hud.ac.uk/movies/index.php

Gir en generell innføring i ulike metoder. Intervjuer og eksempler laget av opphavspersonene.

Statistisk Sentralbyrå (SSB):

http://www.ssb.no/

CBT ved ADHD hos voksne – En kort gjennomgang av litteraturen

Begrepet Cognitive Behavioral Therapy (CBT)
CBT baseres på den kognitive modellen for emosjonell respons og er et generelt begrep som omfatter flere lignende terapiformer. CBT tar utgangspunkt i tankenes betydning for emosjoner og atferd (tanker former følelser og atferd). Ved å endre vår måte og tenking kan vi endre følelser og atferd selv om situasjoner ikke endres)

Det er flere tilnærminger til CBT; Bl.a. Rational Emotive Behavioral Therapy, CognitiveTherapy, Dialectic Behavioral Therapy, Mindfulness Based Cognitive Therapy m.fl.. I tillegg kommer varianter med friere bruk av ulike elementer fra disse modellene. CBT ved ADHD benevnes ofte som psykososial behandling og faller ofte inn under sammensatte tilnærminger med elementer fra flere modeller.

CBT-studier; behandling av ADHD hos voksne
Etter hvert er det godt dokumentert at varianter av CBT er effektive ved ulike spesifikke ADHD problemer. Samtidig viser forskningen også at farmakologisk tilnærming har god effekt på symptomer. Når en ser på store epidemiologiske studier blir det imidlertid klart at ADHD pasienter likevel sliter med store problemer på ulike atferdsområder. I praksis betyr dette at en del pasienter som får farmakologisk behandling fortsetter å ha betydelige problemer knyttet til fungering i dagliglivet, sosialt, i arbeidsliv og i utdanning. Etter som det pr. i dag i liten grad brukes CBT kombinert med medisiner i behandlingen av voksne med ADHD er det av interesse å presentere noen resultater fra studier av CBT behandling som kan inspirere til å prøve ut denne tilnærmingen.

 

Rostain and Ramsay
A Combined treatment approach for adults with ADHD – results of an open study of 43 patients.
Journal of Attention Disorders, 2006

  • Metode: Ikke randomisert kontrollert studie (CT). N=43.
  • Pre- og post målinger (ikke follow-up).
  • Varighet: 6 måneder; 16 psykoterapisesjoner.
  • Hensikt: Undersøke effekten av kombinasjonsbehandling (sentralstimulanter (CS)/CBT).
  • Intervensjon: Psykoedukasjon, mestringsstrategier for symptomer, adaptiv atferdsendring, bruk av         egne og eksterne ressurser.
  • Resultat: Signifikant bedring på alle kliniske mål.

Kliniske mål i studien:

  • BADDS: Brown Attention Deficit Disorder Scale-Adult Version
  • CGI: Clinical Global Impression
  • CGI-A: Clinical Global Impression for ADHD
  • BDI-II: Beck Depression Inventory-II
  • BAI: Beck Anxiety Inventory
  • BHS: Beck Hopelessness Scale
  • HAM-D:    Hamilton-Depression
  • HAM-A: Hamilton-Anxiety

 

Safren, SA. et al.
Cognitive-behavioral therapy for ADHD in medication-treated adults with continued symptoms.
Behavior, Research and Therapy, 2005

  • Metode: RCT, N=31.
  • Betingelser: 1; CS + CBT (n=16), 2; kun CS (n=15).
  • Pre- post måling, ikke follow-up.
  • Varighet: Modul 1; 4 sesj., modul 2; 3 sesj., modul 3; ikke rapportert.
  • Hensikt: Undersøke effekt av kort CBT for CS behandlede pasienter med restsymptomer.
  • Intervensjon: Modul 1; psykoedukasjon + organisering og planlegging, modul 2; reduksjon av distraherbarhet, modul 3; kognitiv restrukturering. I tillegg var det 3 andre valgbare moduler.
  • Resultat: CBT/CS gruppen hadde større bedring på alle kliniske mål, men minst på depresjon (BDI).

Kliniske mål i studien:

  • ADHD Rating Scale: Klinikerrapportert symptomalvorlighet
  • CGI: Clinical Global Impression
  • HAM-D: Hamilton-Depression
  • HAM-A: Hamilton-Anxiety
  • CSS: ADHD Current Symptom Scale, selvrapportering
  • BDI: Beck Depression Inventory
  • BAI: Beck Anxiety Inventory

 

Bramham, J. et al.
Evaluation of group CBT of adults with ADHD.
Journal of Attention Disorders, 2009

  • Metode: Kontrollert, ikke randomisert studie, (CT) N=78.
  • Betingelse 1: CBT+ CS n=41 ,2: venteliste + CS, n=37.
  • Varighet: 3 mnd.
  • Hensikt: Å undersøke pasientaksept og effektivitet i en kortgruppebasert CBT behandling.
  • Intervensjon: CBT for voksne med ADHD med psykoedukasjon, sinne- og frustrasjonsmestring, endring av stemning, tanker og atferd, relasjonsferdigheter og organisering.
  • Resultat: Bedre kunnskap om ADHD, problemløsning og selvfølelse sammenlignet med kontrollgruppen.

 

Kliniske mål i studien:

  • Evaluation Questionnaire: Selvrapportert nytte av behandling
  • HADS: Anxiety and Depression Scale
  • Culture Free Self-Eseem Inventory : Total self-esteem skåre
    General Self-Efficacy Scale: Se beskrivelse sist i innlegget

 

Maarit Virta et al.
Adults With ADHD Benefit From Cognitive-Behaviorally Oriented Group Rehabilitation: A Study of 29 Participants.
Journal of Attention Disorders, 2008

  • Utvalg/ N=29; fordelt på 4 grupper. Ikke RCT.
  • metode: Data fra 3 mnd. før behandlingsstart (T1) til oppstart (T2).
  • ble sammenlignet med resultater ved avslutning (T3).
  • Varighet: 10 eller 11 uker/sesjoner.
  • Hensikt: Undersøke effetivitet av et CBT-orientert psykologisk gruppe-rehabiliteringsprogram for voksne med ADHD.
  • Intervensjon: CBT: Psykoedukasjon og teknikker for endring og bedring av typiske ADHD relaterte problemer i grupper (motivasjon, organisering, oppmerksomhet, sinne, hukommelse         mm.).
  • Resultat: Symptomreduksjon i 16 ADHD relaterte områder i SCL-90, BADDS total skåre og domener for aktivering og affekt.

Kliniske mål i studien:

  • DSM-IV total: Sjekkliste for ADHD symptomer, 18 items
  • BDI-II: Beck Depression Inventory-II
  • SCL-90  Symptom Check List
  • BADDS:  Brown Attention Deficit Disorder Scale – Adult Version

 

Maarit Virta et al.
Short cognitive behavioral therapy and cognitive training for adults with ADHD – a randomized controlled pilot study.
Neuropsychiatric Disease and Treatment, 2010

  • Utvalg/metode: RCT. N=19 + kontrollgruppe (N=10).
  • Betingelser: CBT vs kontroll, CT (kognitiv trening) vs kontroll og CBT vs CT.
  • Varighet: 10 uker/10 sesjoner.
  • Hensikt: Undersøke egnethet og effektivitet av kortvarig CBT og CT.
  • Intervensjon: ADHD symptomer, oppmerksomhet, motivasjon og initiering, organisering og planlegging, stressmestring og avspenning, selvfølelse, valgfrie tema, kontinuitet og avslutning av rehabiliteringen.
  • Resultat: Noe bedring hos 7 i CBT betingelsen, 2 i CT betingelsen, 3 i kontrollbetingelsen.
  • Ingen behandlingsrelatert bedring i kognitiv utførelse.

Kliniske mål i studien:

  • BADDS: Brown Attention Deficit Disorder Scale – Adult Version
  • ASRS: WHO’s Adult ADHD Self-report Scale
  • SCL-90: Symptom Check List
  • BDI-II: Beck Depression Inventory-II
  • Q-LES-Q: Quality of Life Enjoyment and satisfaction Questionnaire
  • CGI: Clinical Global Impression
  • CNSVS: CNS vital signs

 

Solanto, MV.
Development of a New Psychosocial Treatment for Adult ADHD.
Journal of Attention Disorders, 2008

  • Utvalg/metode:  N= 38. Ikke RCT.
  • Varighet: 8 – 12 sesjoner/uker.
  • Hensikt: Bedre funksjon i forhold til administrering av tid, atferdsaktivering, prokrastinering, organisering og planlegging.
  • Intervensjon: Gruppebehandling, Metacognitive Therapy (MCT), CBT.
  • Resultat: Bedring, særlig av uoppmerksomhet, administrering av tid og organisering og planlegging.

Kliniske mål i studien:

  • CAARS-S: L: Conners Adult ADHD Rating Scale – Self-report: Long
  • BADDS: Brown Attention Deficit Disorder Scale – Adult Version
  • ON-TOP: On Time Management, Organization, and Planning Scale

Kommentar:
Studien og artikkelen er kritisert av A. Wells og P. Fisher på grunn av feilaktig bruk av begrepet Meta-cognitive Therapy under overskriften: Meta-Cognitive Therapy Without Metcognition: A case of ADHD (doi:10.1176/appi.ajp.2010.1010150r). Kritikken ble tatt til følge og førte til at begrepet er tatt ut av et behandlingsprogram som var under utarbeidelse.

 

Stevenson, C., et al.
A Self-directed Psychosocial Intervention with Minimal Therapist Contact for Adults with Attention Deficit Hyperactivity Disorder
Clinical Psychology and Psychotherapy, 2003

  • Utvalg/metode: RCT, N= 17 + kontrollgruppe fra venteliste (N= 18).
  • 2 måneders follow-up måling.
  • Varighet: 8 uker.
  • Hensikt: Redusere ADHD symptomer.
  • Intervensjon: Pasientadministrert  psykososial intervensjon med minimal terapeutkontakt.
  • Resultat: Redusert ADHD symptomatologi, økte ferdigheter i organisering, bedret selvfølelse, bedre sinnekontroll men ikke ”Trait anger”.  Komorbid angst og depresjon, høyt stressnivå, og lærevansker påvirket ikke behandlingsresultatet.

Kliniske mål i studien:

  • ADHD symptomer: Skalerte diagnosekriterier for ADHD Organisering.
  • Child Organizational Skills Measure adapted for adults
  • Selv-følelse: Davidson and Lang Self Esteem Measure
    State and Trait Anger: State-Trait Anger Expression Inventory (STAXI)

 

CBT-studier; konklusjoner
Selv om noen måleinstrumenter er ”klassikere” er det variasjon i de utfallsmål som er brukt. Varigheten av CBT intervensjonen varierte mellom studiene fra 8 – 16 terapisesjoner
CBT var virkningsfull i alle studiene som ble gjennomgått. Både ADHD symptomer, atferds- og funksjonsproblemer ble påvirket positivt. Det er særlig interessant å se på studien til Stevenson et al., 2003 med lite tidsbruk fra terapeuters side og gode resultater. I noen av studiene ble det også rapportert effekt i forhold til komorbid angst og depresjon

ADHD spesifikke måleinstrumenter
Til slutt en oversikt over måleinstrumenter som er brukt i dette utvalget av studier. Tanken er at dette kan komme til nytte ved lesing av artikler.

ADHD Rating Scale: Klinikerrapportert alvorlighet på bakgrunn av grad av tilstedeværelse av de 18 kriteriene i DSM-IV.
ASRS: Selvrapportert hyppighet av og grad av de 18 symptomkriteriene i DSM-IV.
BADDS: Klinikerrapporterte ADHD symptomer hos voksne, evne til å initiere og organisere oppgaver, opprettholde innsats og energi, fullføre oppgaver, emosjonell regulering, arbeidshukommelse. Fire subskalaer: Aktivering, oppmerksomhet, innsats (effort), affekt og hukommelse.
CAARS-S: Selvrapportering av kjernesymptomene (de18 kriteriene i DSM-IV), atferdsproblemer og problemer knyttet til selvoppfatning.
CNSVS: Nevrokognitivt testbatteri. Verbal hukommelse, visuell hukommelse, ”finger tapping”,  ”symbol-digit coding”, Stroop-test, ”the shifting attention test”, ”the continuous performance test.
CSS: ADHD Current Symptom Scale, selvrapportering (stort sett identisk med ASRS).
Culture Free Self-Esteem: Måler selv-rapportert selvfølelse.
General Self-Efficacy: Måler selvrapportert opplevelse av evne til mestring (efficacy) relatert til stress og vanskeligheter.
ON-TOP: On Time Management, Organization, and Planning Scale måler selvrapportert oppfatning av egne ferdigheter i forhold til planlegging og organisering.
Child Organizational Skills Measure, adapted for adults: Måler ferdigheter i organisering.

Q-LES-Q: Quality of Life Enjoyment and Satisfaction Questionnaire indikerer selvrapportert fornøydhet med helse, arbeid/aktiviteter, følelser og sosiale relasjoner.
SCL-90, ADHD:    Sumskåre for 16 items som er karakteristiske for ADHD i SCL-90.
Davidson and Lang
Self Esteem Measure: Er funnet spesielt sensitivt ved måling av selvfølelse hos voksne med ADHD.
STAXI: State-Trait Anger Expression Inventory måler både trekk og hvordan personen håndterer og mestrer sinne.

 

Forslag til to metodebøker for CBT ved ADHD hos voksne:

JR. Ramsay, AL. Rostain:
Cognitive-Behavioral Therapy for Adult ADHD. An Integrative Psychosocial and Medical Approach.
Practical Clinical Guidebooks Series,
Routledge. New York 2008

SA. Safren, Perlman, CA., Sprich, S., Otto, MW.; Mastering Your Adult ADHD. A Cognitive-Behavioral Treatment Program. (Therapist guide + client workbook
Oxford University Press 2005

Forsidebilde: JoeBeone