Depresjon og demens

Vanskelig å skille depresjon og demens.

Forekomst

Rundt 70 000 personer i Norge har diagnosen demens. Omtrent dobbelt så mange eldre har en eller annen form for depresjon.

Et vanskelig skille

I temaheftet “Psykisk 0210”, utgitt av Helsedirektoratet, forklarer forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og professor i alderspsykiatri Knut Engedal om hvor vanskelig det ofte kan være å skille depresjon og demens.

Etter som konsentrasjonsvansker og manglende initiativ er vanlige symptomer på depresjon, kan atferden hos den eldre likne på tidlig fase av demens.

Gode observasjoner og melding til fastlege

Engedal poengterer at eldre ofte har problemer med å fortelle om sine plager. Derfor er det viktig at hjemmesykepleiere og pårørende tar seg god tid sammen med den eldre og sier i fra til fastlege, når de får mistanke om depresjoner, somatiske plager og/eller demens.

Tidlig diagnose

Depresjoner hos eldre har en tendens til å bli langvarige, hevder Engedal. Derfor er en tidlig diagnose viktig.

Demenssykdom kan ikke kureres, men også når det gjelder demens hevder Engedal at tidlig diagnostisering er viktig, etter som det da blir enklere for pårørende og omsorgstjenesten å forstå atferden til den syke og dermed gi riktig hjelp.

Hjelp til selvhjelp

Professor Engedal understreker til slutt betydningen av at pårørende og andre legger til rette for at den eldre selv får ta ansvar og medbestemmelse. Ikke minst gjelder dette i forhold til deltakelse i fellesskap, mosjon, frisk luft, tilpassede aktiviteter og daglige gjøremål.

Først publisert på psykiskhelsearbeid.no

Forsidebilde: macinate

Korte utdrag: Terapi mot sosial fobi

Om “Korte utdrag”:

“Korte utdrag”-serien er småplukk jeg har gjort fra aktuelle områder innen psykisk helsevern. Det kan dreie seg om mine egne meninger om forskjellig emner, men også være korte sammendrag fra nyere litteratur og forskning. Sammendragene er det jeg som har redigert og det står for min oppfatning av det jeg har lest. Noen ganger er det med lenker til artikkel eller web-side.

Terapi mot sosial fobi(sf)

Sosial fobi er en av de vanligste angstlidelsene. Livstidsprevalens på 8 til 12 %. Problemene starter gjerne tidlig som en kan se allerede før 5 årsalderen og en ny topp for start av problemer mellom 11 og 15 årsalder. Sosial fobi blir ofte kronisk fordi mange kommer sent til behandling. Gjennomsnittlig varighet, 20 år eller mer. Den tidlige start gjør at dette fører til mange tapte muligheter for folk, da det hindrer dem i sosial suksess. Som igjen har negativ effekt på livskvalitet.

Ewa Mørtberg ved Karolinska Institutt for klinisk nevrovitenskap, sier at 3 ukers kognitiv terapi er like effektivt mot sosial fobi som ett års behandling med SSRI(antidepressiva). Bedre effekt av individual- enn gruppebehandling. Hennes forskning foreslår å individualisere gruppebehandlingen for å få intervensjonene knyttet mer til individets spesifikke problemer. (Treatment of social phobia : Development of a method and comparison of treatments, Mörtberg, Ewa. Karolinske Institutet.)

Annen forskning viser ingen forskjell mellom gruppe og individuell behandling.

En del forskning viser også at det ikke er bedre effekt med kombinasjon med medisiner og (CBT) kognitiv atferdsterapi (Clark DM, Ehlers A et al. Cognitive therapy versus fluoxetin in generalized social phobia. J Consult Clin Psychol 2003;71), og det blir raskere og flere tilbakefall i grupper som bruker kombinasjons-behandling når medisinering avsluttes. Akutt synes det imidlertid å være like effektivt med medisiner som CBT (Davison JR, Foa EB 2004). En ser at pasienter som har depressive symptomer i tillegg ved oppstart av behandling, får dårligere behandlingsresultat og høyere dropout (Ledley DR, Foa EB. Depress Anxiety 2005;22.). Depresjon er en negativ faktor i behandling av mange lidelser. Tilsier det at depresjonen må behandles først?

Manber et al (2008), viser at kombinasjon psykofarmaka og psykoterapi gir raskere remisjon av kronisk depresjon, enn behandling alene, men sier ikke noe om tilbakefall. Best resultat med kombinasjonsbehandling for depresjon hvis lav angstskåre.

Neste uke: Angstveiledere.

Forsidebilde: jronaldlee

Korte utdrag: Diagnostikk og utredning

Om “Korte utdrag”:

“Korte utdrag”-serien er småplukk jeg har gjort fra aktuelle områder innen psykisk helsevern. Det kan dreie seg om mine egne meninger om forskjellig emner, men også være korte sammendrag fra nyere litteratur og forskning. Sammendragene er det jeg som har redigert og det står for min oppfatning av det jeg har lest. Noen ganger er det med lenker til artikkel eller web-side.

Diagnostikk/utredning.

All kontakt med pasienter med hensikt utredning eller behandling starter med og hele tiden fortsetter med relasjonsbygging. Akseptere, Anerkjenne, Avklare og Ansvarliggjøre er viktige begreper. I alle spørreundersøkelser blant pasienter om hva de synes om den behandlingen de har fått, er deres tiltro til behandler et vesentlig punkt for vellykket behandling. Ryum og Stiles (Tidsskrift norsk psykologforening 2005) sier at god allianse består av 3 gjensidig avhengige faktorer:

  1. Gjensidig enighet og forståelse av hvilke mål man søker i endringsprosessen.
  2. Avklarte oppgaver til hver av partene – pas og terapeut.
  3. Båndet mellom partene, som gjensidig tillit, aksept, fortrolighet.

Enighet om målene viktig.

God allianse tidlig i terapiprosessen har stor prediktiv verdi for senere effekt i psykoterapien. God allianse reduserer symptomtrykk og innfører håp, – svært viktig. Men det sies at det er lite empiriske data som støtter opp under teorien om at den terapeutiske alliansen har en kurativ effekt i seg selv, men må være sammen med terapeutisk kunnskap.

Det skal gjøres en nosologisk og en funksjonell diagnose. Det vi kommer fram til skal kommuniseres forståelig til pasienten og pasienten skal få anledning til å uttale seg om han/hun synes dette stemmer.

Så skal vi foreslå en behandling for problemene som vi selv kan gjennomføre, og eventuelt fremlegge andre godt dokumenterte behandlinger som andre kanskje må gjennomføre. Pasienten skal ha anledning til å velge behandlingsform, men i praksis er ikke det alltid så lett å innfri. Når valget er gjort, skal pasienten få en god forståelse for hva behandlingen innebærer, innhold, krav til pas, samarbeid, antall timer, hyppighet og helst også noe om varighet. Dette kaller vi sosialisering, eller å undervise pas om behandlingsformen. Ved å gjøre dette skikkelig, gjerne eksemplifisert med situasjoner fra pasientens egen fortelling, legger vi et godt grunnlag for pasientens forståelse for terapien og hele terapien går mye kjappere. Da først starter vi med behandlingsintervensjonene!

Starter vi med de gode intervensjonene for tidlig, før grunnlaget er lagt, havner de gjerne litt ”i løse lufta” og blir ikke nødvendigvis så godt tatt imot. Vi opplever da at vi gjerne må forsvare bruken av dem.

Så husk: under utredningen er 3 ting viktig; informasjon, informasjon, informasjon, ikke start behandlingen for tidlig.

Neste uke: Terapi mot sosial fobi.

Forsidebilde: Jason Rojas.