Korte utdrag: Traumer og PTSD

Vonde opplevelser, som terrorangrepet på World Trade Center 11. september 2001, kan redusere mengden grå materie i hjernen (Forskning.no). Resultatene viser at friske voksne mennesker som befant seg i nærheten av World Trade Center under angrepet, har mindre grå materie i viktige følelsessentre i hjernen, sammenlignet med folk som befant seg mer enn 300 kilometer unna.

De samme forskerne har tidligere vist at folk som bodde nær terrorangrepet har hjerner som reagerer mer på følelsemessig stimuli, som for eksempel fotografier av redde ansikter. Studiene bidrar til å danne et bilde av hva som skjer i hjernen til friske mennesker som opplever en traumatisk hendelse, forskning ved Cornell University. Nøkkelområder i hjernen som er mindre/blitt mindre, reagerer lettere på trusler, sier Ganzel.

Å reagere raskere på fare, kan ha gjort det lettere å klare seg – i et evolusjonært perspektiv, men fører sannsynlig til mer angst i vårt samfunn. Flere andre hjerneområder som knyttes til behandling av følelser, var også mindre hos de som sto nær katastrofen.

En av ekspertene på behandling av posttraumatisk stresslidelse(PTSD) som ofte blir referert til i litteraturen er David Clark. Han mener at hårdnakket PTSD forekommer bare hvis personen oppfatter den traumatiske hendelsen på en måte som fører til en opplevelse av også nåværende trussel. Straks den opplevelsen blir aktivert, blir opplevelsen av nåværende trussel fulgt av truende tanker fra hendelsen og andre gjenopplevelsessymptomer, som sterk aktivering, og emosjoner som angst, sinne, skam osv.

1. Han mener altså at vi er forskjellige og legger forskjellig mening i traumeopplevelsen og det bestemmer om PTSD utvikler seg eller ikke. Hvis en ser på traumet som tidsbegrenset og noe som hendte den gang da, så kan en mene at den ikke har særlig truende betydning for framtiden og en kommer over hendelsen raskere. De med utviklet PTSD karakteriseres av betydelige negative tanker om hendelsen og problemene den har skapt.

2. Han mener videre at traumeminnene hos personer med PTSD er forskjellig fra andre autobiografiske minner, og på en problematisk måte. Autobiografiske minner er organisert og utviklet slik at de gjør det lettere å planmessig, intensjonsmessig, gjenkalle hendelsen og hindre at spesielle signaler utløser gjenopplevelse av hendelsen. En kan bestemme seg for å huske hendelsen og samtidig vet en at senere erfaring tilsier at situasjonen er annerledes nå – ”en følelse av seg selv i fortiden”. Traumeminner hos de med PTSD fungerer ikke slik. Minnene blir gjenkalt og opplevd som de skjer nå og senere erfaring korrigerer ikke på samme måte opplevelsene. Tanker som en hadde da om hendelsen får en igjen gjerne ukorrigert når minnene kommer.

Typiske negative tanker kan være:

  • Jeg er ikke trygg noe sted.
  • Det vil komme en ny katastrofe snart.
  • Jeg synes å tiltrekke meg katastrofer.
  • Jeg fortjener at dette skjer med meg.
  • Jeg klarer ikke å takle stress.

På samme måte som i andre angstlidelser vil disse negative vurderingene sette i gang er rekke dysfunksjonelle kognitive og atferdsmessige reaksjoner som har det mål å redusere ubehaget på kort sikt, men på lang sikt hindrer disse reaksjonene kognitiv forandring og derfor opprettholdes lidelsen. Eks.:å undertrykke tankene når de kommer, øker forekomsten av dem. Konstant sjekking for farlige situasjoner, øker spenningen i kroppen.

I en rekke studier er det altså vist at negative tolkninger av en rekke av de tidlige PTSD- symptomene en får, forutsier senere alvorlighetsgrad av PTSD. Unnvikelse spiller også en vesentlig rolle for å opprettholde PTSD. Unnvikelse av situasjoner og kognitiv unnvikelse. Tendenser til grubling er vanlig hos personer med PTSD og opprettholder lidelsen, og er en av de viktigste prediktorer for PTSD og ev senere begynnende PTSD symptomer.

De har også funnet at hos personer som har vært med i alvorlig trafikkulykker eller overlevd alvorlige overfall og som dissosierte under og rett etter den traumatiske hendelsen, forutsier det til en viss grad senere PTSD. Behandlingen slik Clark foreslår er egentlig logisk, meget kort fortalt, å gjøre noe med den måten personen oppfatter hendelsen på og oppfatter og takler symptomene på. Samtidig som en setter hendelsen i et tidsperspektiv(narrativt), før, under og etter hendelsen, for å se at dette er noe som skjedde i fortiden. Gjennomarbeiding av hendelsen er nødvendig.

Det som jeg synes er interessant er at Adrian Wells som, så vidt jeg kan se, bekjenner seg til samme teori for hvorfor noen får PTSD- symptomer og hva som fungerer som opprettholdende faktorer, velger en ganske annen strategi for behandling. Han mener at gjennomarbeiding av hendelsen ikke er nødvendig, kan til og med være skadelig, og benytter metakognitive strategier.

0 Comments On “Korte utdrag: Traumer og PTSD”

Legg igjen en kommentar