Hvordan vet du at det du praktiserer fungerer?

 

“Evidence-based Practice and Practice-Based Evidence” (Alejandra Acuna 2010)

Behandlingsprosessen vår innebærer alltid at behandlingen skal evalueres etter en tids behandling for å finne ut om det vi gjør fungerer. Dette innlegget er en forhåpentligvis innledning til debatt om dette emnet her ved vår klinikk. 

Hvis det du gjør fungerer, da må du ikke forandre det.

Hvis det du gjør, ikke fungerer, da må du prøve noe annet.

 

Det er enkelt og selvfølgelig, ikke sant? Svar så på disse spørsmålene: 

Hvordan vet du at det du gjør fungerer? Hvordan ser det ut? Hvordan måler du det?

  • Blir pasientene dine bedre? Har pasientene dine egne behandlingsmål? Oppnår pasientene dine sine behandlingsmål? Hvordan sørger du for å ha oversikt over det?
  • Føler du deg kompetent som kliniker og ser du med optimisme på framtiden? Noen studier har vist at det er en forskjell i graden av profesjonell utbrenthet mellom klinikere som ofte ser at pasientene blir bedre(lavere utbrenthet) og de som ser lite bedring(høy utbrenthet)
  • Et annet studie har vist at pasienter kan være glade i sine terapeuter, men likevel ikke viser noen bedring i problemene som brakte dem til behandlingen. Gode relasjoner, men ingen framgang, er det suksess?(se bl.a. artikler av Scott Miller)

 

Hvis du konkluderer med at noe ikke fungerer, hva forsøker du da isteden? Tar du ”steg i mørket”? Prøver du å finne opp hjulet på nytt? Eller prøver du å konsultere andre som har jobbet med det samme og jobber med samme problem, og prøve å finne ut hva som fungerte for dem?

  • Klinisk supervisjon og konsultasjon er alltid hjelpsomt. Og nødvendig.
  • Hva med forskning? Er det å gå til forskningslitteraturen for å se hva som er gjort, appellerende? Hvis ikke, hvorfor ikke? Når en leser forskningslitteratur, slår det en hvor mye vi egentlig vet og hvor mye som har vært kjent i mange år om hva som virker. Og likevel blir det ikke gjort? Det er ikke selvfølgelig standarden for vår praksis(Se blant annet C.B. Becker et al om hvorfor eksponeringsterapi ikke blir brukt, i Beh. Res. And Therapy 42, 2004).  Tilnærminger og intervensjoner som kunne hjelpe pasientene våre til å bli betydelig bedre, og gjerne raskere heller enn senere, ligger på en måte ubrukt eller bare halvveis brukt. Vil vi helst gjøre det på vår måte?
  • Er det slik at pasienter som har lav inntekt eller er minoritet på en eller annen måte, minst sannsynlig får(krever) ”evidence-based” behandling?(S. Krokstad, HUNT) Hvis en holder seg orientert(noen lunde) i forskningen, så er det ikke snakk om å arbeide hardere eller mer, men oftere om å gjøre ting annerledes, prøve en ny tilnærming, lære seg noe nytt. Selvfølgelig er det mer arbeid når en holder på å lære seg noe nytt, men så er det slik at hvis en har valgt rett intervensjon for de problemene en skal forholde seg til, blir det gjerne mindre arbeid med større belønninger.  

 

Hvis du i din praksis oppdager noe som fungerer, har du da ansvar for å formidle det til andre slik at det kan legges til i ”kunnskapsbasen” vår?

0 Comments On “Hvordan vet du at det du praktiserer fungerer?”

Legg igjen en kommentar