Nettverk for psykoedukasjon ved bipolar lidelse.

Nettverket som nå administreres fra psykiatrisk klinikk i Levanger, hadde sin fjerde nasjonale samling på DPS  Stjørdal onsdag 19. oktober 2011.

I år åpnet samlingen med at Prof. Dr. med. Gunnar Morken foreleste om det siste innen bipolar lidelse generelt og PE spesielt.
Fra foredraget merket en seg spesielt to ting:
1) Opplæring i seg selv har liten eller ingen effekt. For at PE skal virke, må det legges betydelig vekt på at pasientene trener hjemme på det som blir avtalt i timene. Behandlerne må derfor i hver time sette av tid til å etterspørre aktivitet på hjemmeoppgaver/trening.
2) Pasientene må være eutyme, og de må ikke være for kognitivt skadet av langvarig sykdom. De mest kognitivt skadede vil ikke kun være uten positiv effekt av behandlingen, de kan like gjerne bli verre av den.

Deretter var det presentasjoner med vekt på erfaringer fra Brønnøysund, Trondheim, Bergen, Drammen, Vinderen og Levanger.
Mitt inntrykk var at de steder som hadde valgt en meget kortvarig PE, nå var i endring i retning 15 timer slik vårt opplegg er.

Evalueringen viste at vi alle hadde mye å lære av andres erfaringer.
Gruppen bestemte at også samlingen i 2012 skal være på Stjørdal.
Dato er onsdag 17. oktober

NHD

Sara Germans tok sin doktorgrad i Tilburg, Nederland, 23. september 2011.

Sara Germans har vært ansatt som psykiater ved Psykiatrisk Klinikk i Namsos ved Seksjon Akutt/ Allmenn siden våren 2008.  Hennes avhandling har tittelen: “A search for personality disorder screening tools: A helping hand in the daily practice for the busy clinician”.  Disputasen foregikk i aulaen i universitetet i Tilburg.

Prof. Dr. Paul Hodiamont, Dr. Sara Germans, Prof.Dr. Guus Van Heck

 Femti prosent av pasientene på en psykiatrisk poliklinikk har en personlighetsforstyrrelse. Hvis man ikke fokuserer behandlingen på denne personlighetsforstyrrelsen betyr det at behandlingen kan stagnere eller føre til forverring i pasientens tilstand. Det er derfor viktig å fokusere på personlighetsforstyrrelsen tidlig i den diagnostiske prosessen. Å gjøre en grundig diagnostikk av personlighetsforstyrrelse tar tid og kan bare gjøres av kvalifisert personell med kunnskap om personlighetsforstyrrelser.

I sitt doktorgradsarbeid har Sara Germans lett etter et kort, lett og trygt screeningsinstrument for personlighetsforstyrrelser til bruk på psykiatriske polikliniske pasienter i en diagnostisk fase. Hvis screeningen er positivt, betyr det at det er nødvendig med en grundigere diagnostikk av personlighetsforstyrrelse. I tre prospektive studier, med i totalt 376 pasienter, ble 8 screeningsinstrumenter undersøkt på testrelaterte betingelser for screening. Målsettingene var at screeningstesten skulle være presis og reproduserbar, trygg og må ikke medføre for mye arbeid. 

Konklusjon: The Self-Report Standardized Assessment of Personality-Abbreviated Scale (SAPAS-SR) og the Iowa Personality Disorder Screen (IPDS) er spørreskjema som tar 5 minutter å gjennomføre og er trygge. Testene hadde begge en godt test-retest reliabilitet og testene var reproduserbare. Et positivt testresultat gir 80-84% sannsynlighet at pasienten har en personlighetsforstyrrelse slik at man må gjøre diagnostisk utredning for personlighetsforstyrrelse. Anbefalingen er derfor at man kan bruke SAPAS-SR og IPDS som screeninginstrument for personlighetsforstyrrelse i en psykiatrisk poliklinikk.

Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk Klinikk jobber nå med å oversette begge tester til norsk og validere dem for bruk i norske psykiatriske poliklinikker.

Sara Germans forsvarer sin doktoravhandling ved Tilburg University

Seminar sendes direkte fra NTNU

Etter ivrig påtrykk fra fagfolk på sosiale medier er det meget gledelig å melde at NTNU har valgt å streame et seminar de arrangerer i forbindelse med Utøya. Det er Psykologisk Institutt som arrangerer seminaret og det har følgende program:

Program:

  •  1200-1210: Instituttleder Leif Edward Ottesen Kennair: Innledning
  • 1210-1310: Professor Hans Nordahl: “Metakognitiv terapi ved traumer og PTSD”
  • 1310-1320: Pause
  • 1320-1350: Psykolog/Stipendiat Joar Øverås Halvorsen:
                         “Tidlig intervensjon etter traumer: Hva vet vi?”
  • 1350-1400: Pause
  • 1400-1445: Rettspsykiater Michael Setsaas: ”Farlige personligheter og rettspsykiatrisk utredning”
  • 1445-1500: Pause
  • 1500-1545: Førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal: ”Konspirasjonsteori, konspirasjonskultur og avvik”
  • 1545-1600: Avslutning: Spørsmål/kommentarer fra salen

Live streaming av seminaret vil foregå fra denne adressen i morgen: http://www.ntnu.no/aktuelt

Ansatte ved Psykiatrisk Klinikk kan ta kontakt med u.t. om dere trenger informasjon om hvordan få sett seminaret.

Det er ennå uklart om hvorvidt det også vil være mulighet å se seminaret i opptak.

Forsidebilde: LNU Foto

PhD innen Underholdningsmedisin ved Psykiatrisk Klinikk

Jeg er for tiden engasjert som stipendiat i et phd-prosjekt hvor siktemålet er å innhente større kunnskap om norske musikeres arbeidsmiljø, psykiske helse og holdninger til og bruk av helsetjenester. Prosjektet ble initiert av Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt (NUMI), og er nå igangsatt som et samarbeid mellom NUMINTNU og Helse Nord-Trøndelag. Prosjektet er finansiert av Extrastiftelsen Helse og Rehab, gjennom søkerorganisasjonen Mental Helse Norge. Dette innlegget vil kort beskrive hva dette prosjektet vil gå ut på.

Interessert i prosjektet? Ta kontakt med Jonas Vaag på epost: jonas@psykologibloggen.no

Bakgrunnen for prosjektet

Underholdningsbransjen er hurtig voksende i Norge (Heian Løyland & Mangset, 2008), og har i dag om lag 150.000 ansatte. Det er samtidig dokumentert både internasjonalt (Bellis et al., 2007; Raeburn, 1987; Raeburn, Hipple, Delaney & Chesky, 2003) og i Norge (Tynes, Eiken, Grimsrud, Sterud & Aasnæss, 2008) at psykiske helseproblemer er mer utbredt blant artister enn i de fleste andre yrkesgrupper. Bakgrunnen for dette er imidlertid lite undersøkt.

Helse Nord-Trøndelag, NTNU og NUMI (Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt) har derfor igangsatt et nytt forskningsprosjekt med fokus på musikerhelse. Prosjektleder og hovedveileder er Ottar Bjerkeset (dr.med og førsteamanuensis) og phd-kandidat er Jonas Vaag (psykolog og master i organisasjonspsykologi). Professor i organisasjonspsykologi, Per Øystein Saksvik, er biveileder.

Målsetning

Prosjektets målsetning er å opparbeide kunnskap om psykisk helse og arbeidsmiljøfaktorer i musikkbransjen. Problemstillingene er lite utforsket tidligere, nasjonalt såvel som internasjonalt, spesielt innenfor gruppen av artister som arbeider freelance. Siktemålet er at prosjektet vil kunne være det første av flere prosjekter innenfor feltet. Internasjonalt er fagområdet kjent som ”Performing Arts Medicine” og ”Performing Arts Psychology”.

Gjennomføring

En bred referansegruppe er satt sammen, foreløpig bestående av etablerte erfarne artister, MFO (Musikernes Fellesorganisasjon), NUMI og forskergruppen. Siden man i dette tilfellet sikter å tilegne seg ny kunnskap, vil prosjektet først starte induktivt gjennom en kvalitativ undersøkelse av etablerte artister, vedrørende arbeidsmiljø og psykisk helse. Intervjumaterialet vil bli analysert ved bruk av Grounded Theory (Charmaz, 2003; Strauss & Corbin, 1998), som er etablert med hensikt på å skaffe ny teoretisk viten. Resultater herifra vil danne grunnlag for første publikasjon i prosjektet.

Et utvalg på omlag 4 500 musikere vil trekkes ut av medlemslisten til Musikernes Fellesorganisasjon. Distribusjon av et spørreskjema, med relevante items fra Levekårsunderøskelsen (SSB) og teoretiske konsepter funnet i de kvalitative analysene, vil legge grunnlag for komparative analyser av blant annet veletablerte organisasjonspsykologiske konsepter, som eksempelvis Krav-Kontroll-Støtte-modellen (Karasek & Theorell, 1990) og Innsats-belønningsmodellen (Siegrist, 1996), samt relevante helserelaterte variabler.

Basert på resultatene fra de kvalitative analysene vil man også kunne se på sammenhengene mellom disse teoretiske konseptene og ulike helsevariabler, med primært fokus på beskyttende psykologiske faktorer. Videre vil prosjektet bevege seg mot samfunnsmedisinske problemstillinger, hvor bruken av helsetjenester, medikamenter og rusmidler, samt mønstre i uførhet og dødelighet undersøkes.

Implementering

Prosjektets forskningsresultater siktes inn på å bli publisert i internasjonalt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, i form av fire til fem publikasjoner. En vil også satse på populærvitenskapelig formidling, både gjennom bransjespesifikke kanaler og forespørsler fra øvrig media. I tillegg til vitenskapelig formidling er hovedfokuset å etablere bransjespesifikke, kunnskapsbaserte helsetjenester.

Senere ønskes det også å etablere prosjekter som ser på øvrige deler av underholdningsbransjen. Dvs. andre typer artistgrupper, crew og øvrige arbeidstakere i bransjen.

Eksempler på oppslag i media:

Innslag på NRK1-programmet Førkveld

Nyhetsoppslag i Aftenposten

NRK Trøndelag

Nyttige linker:

Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt – Etablert med siktemål om å etablere et forskningsmiljø rundt underholdningsmedisin, i tillegg til å kunne tilby et skreddersydd helsetilbud for hele underholdningsbransjen.

iMind Psykologi – Psykologtjeneste, som samarbeider med NUMI og tilbyr psykologiske tjenester for bransjen.

Performing Arts Medicine Association – Den internasjonale foreningen for underholdningsmedisin.

Psychology of Music – Internasjonalt tidsskrift om musikkens psykologi.

Referanseliste:

Bellis, M. A., Hennell, T., Lushey, C., Hughes, K., Tocque, K., & Ashton, J. R. (2007). Elvis to Eminem: quantifying the price of fame through early mortality of European and North American rock and pop stars. Journal of Epidemiology and Community Health, 61(10), 896-901.

Heian, M. T., Løyland, K., & Mangset, P. (2008). Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006. Rapport 241: Telemarksforkning.

Karasek, R., & Theorell, T. (1990). Healthy work : stress, productivity, and the reconstruction of working life. [New York]: Basic Books.

Raeburn, S. D. (1987). Occupational Stress and Coping in A Sample of Professional Rock Musicians .2. Medical Problems of Performing Artists, 2(3), 77-82.

Raeburn, S. D., Hipple, J., Delaney, W., & Chesky, K. (2003). Surveying popular musicians’ health status using convenience samples. Medical Problems of Performing Artists, 18(3), 113-119.

Siegrist, J. (1996). Adverse health effects of high-effort/low-reward conditions. J Occup Health Psychol, 1(1), 27-41.

Strauss, A. L., & Corbin, J. M. (1998). Basics of qualitative research : techniques and procedures for developing grounded theory (2nd ed.). Thousand Oaks, Calif.: Sage.

Tynes, T., Eiken, T., Grimsrud, T. K., Sterud, T., & Aasnæss, S. (2008). Arbeidsmiljø og helse – slik norske yrkesaktive opplever det. Hovedrapport: Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Forsidebilde: Orin Zebest

Frisklivssentralen

Hva er det og hva har dette med Psykiatritjenesten på 2. linjenivå å gjøre?

Bakgrunn

I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord-Trøndelag HF, Nav, Senter for helsefremmende forskning NTNU / HiST og Høgskolen i Nord Trøndelag gjennomført et forprosjekt kalt: ”Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen Trinn 1”. Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger har hatt prosjektlederansvaret i dette prosjektet.

Hovedmålet for forprosjektet har vært å: ”Utvikle et tilbud om fysisk aktivitet og helsefremmende opplæring for mennesker med behov for støtte til livsstilsendring. Den primære målgruppen er i alderen 18 – 67 år og har av helsemessige eller sosiale årsaker behov for endring av levevaner”

Prosjektet har pågått i perioden september 2010 til mars 2011.

Det er slik at utilstrekkelig fysisk aktivitetsnivå i befolkningen er en stor helseutfordring. 4 av 5 voksne i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter og de fleste nordmenn spiser i tillegg for lite frukt og grønnsaker og for mye sukker og mettet fett. Vi ser også at forekomsten av fedme og overvekt øker.

Stortingsmelding nr. 16, ”Resept for et sunnere Norge”, retter søkelyset mot folkehelsearbeidet i Norge, med fokus på mer forebygging og mindre reparering. Stortingsmelding nr. 47,”Samhandlingsreformen”, peker blant annet på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Det er behov for å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene, og etablere tiltak som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene (FLS) er og vil være et bidrag i dette arbeidet fremover og anbefaler opprettelse av FLS i alle kommuner i Norge. Ved opprettelse av nye FLS i Norge anbefales det at forskning og utviklingsarbeid vektlegges og at det settes fokus på forskningsprosessen allerede i planleggingsfasen. Pr dags dato er det opprettet over 100 kommunale FLS.  I Nord-Trøndelag finnes det per dags dato ingen frisklivssentraler.

Hva er en frisklivssentral?

En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. En frisklivssentral har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen.

Prosjektgruppa anbefaler følgende mål:

Innen 1.1.2012 etableres det et tilbud i kommunene Levanger og Verdal med mål om at flest mulig mennesker med behov for støtte til livsstilsendring får et tilbud om fysisk aktivitet og annen helsefremmende opplæring. Tilbudet er tenkt drevet av Verdal- og Levanger kommune, men med felles oppgaver forankret i Innherred samkommune. Tilbudet utvikles i samhandling med HNT og andre naturlige samarbeidspartnere.

Prosjektgruppa mener at frisklivssentralen må ha som målsetting å bli et kraftsenter for endring av levevaner i et livsløpsperspektiv innen 4 år. Dette innebærer å fremstå som et eksempel på ”beste praksis”, og bidra til opprettelse og utvikling av andre frisklivstilbud, regionalt og nasjonalt.

Men hva har dette med psykiatrisk klinikk å gjøre? Er ikke dette et kommunalt ansvar?

Innenfor psykisk helsearbeid har behandlingsintervensjoner med fokus på fysisk aktivitet og livsstil fått økt oppmerksomhet de senere år. Om en kun fokuserer på lidelsen schizofreni kan en finne følgende:

Flere undersøkelser har vist at sykdommen schizofreni er assosiert med en lite sunn livsstil.   Et forskningsprosjekt fra Skottland, viste at kostholdet til mennesker med schizofrenilidelse var lite hensiktsmessig, de fleste røkte og var overvektige (McCreadie 2003). Forekomsten av overvekt er funnet å være mellom 40 og 62 % (Faulkner m. fl. 2003). Faren for hjerte-/ karsykdom og metabolske lidelser, men også andre lidelser knyttet til vektoppgang, er derfor betydelig økt hos mennesker med en schizofreni lidelse (Redelmeier m. fl. 1998; Fontaine m. fl. 2001).  I tillegg antyder forskningsresultater at de i mindre grad oppsøker medisinsk ekspertise for somatiske plager (Redelmeier m. fl. 1998; Fontaine m. fl. 2001). Oppmerksomheten på den fysiske helsetilstanden til mennesker med schizofreni har økt den senere tid og denne gruppen antas å ha en betydelig redusert gjennomsnittlig levealder (Andreassen og Bentsen 2004). Overvekt, dårlig kondisjon og tilleggssykdommer utgjør en unødvendig ekstrabelastning i tillegg til de psykiske plagene (Martinsen 2005).

Fysisk aktivitet er viktig også av andre grunner enn forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer. Forskning tyder på at det å være fysisk aktiv fremmer psykisk helse og trivsel, og øker mestringsopplevelsen.

Etter mitt skjønn er disse forskningsresultatene med på å legitimere psykiatrisk klinikk sin tilstedeværelse i arbeidet med å samhandle med andre aktører. For meg er hensikten med samhandlingen er å kunne skape gode og sammenhengende arenaer i kjeden for å kunne endre en uønsket livsstil til noe bedre.

Så et spørsmål til slutt:

Siden dette også er et samhandlingsprosjekt med kunnskapsbedrifter, kommunene og spesialisthelsetjenesten med fokus på forskning og fagutvikling, hvordan kan psykiatrisk klinikk konkret bidra for å stimulere til økt kunnskap om effekten av å etablere frisklivssentraler i Verdal og Levanger?

Sluttrapporten finnes i sin helhet på

http://www.innherred-samkommune.no/prosjekt/frisklivssentraler/frisklivssentral.html

Forsidebilde: ElvertBarnes